onsdag 10 augusti 2011

Gotland





Det er visse saker man må ha gjort når man som utlending bor i Sverige. En av dem er å ha besøkt Gotland. Og denne sommeren gjorde vi det. Oppholdet ble riktig nok for kort, men det var for at vi ikke visste hvor fasinerende den plassen er. Visby, Fårö med raukene, strendene, de fine gårdene....

Hipstomatic


Min sønn lastet ned en hipsotmatic-app på sin iphone. Tenkte jeg måtte prøve den samme og det er jo merkelig, men nesten alle bildene man tar blir fine...

Dette er lille Frida bak en sten ute ved kysten på Fårö (Ingmar Bergmans plass på Gotland).

tisdag 30 november 2010

Les böker og ha det godt med kona

Jeg har ofte tenkt på hva som kreves for å få et godt ekteskap. Det er ikke alle forunt å leve i et herlig parforhold hele livet, men det er også så at det ikke går av seg selv.

Personlig er jeg dypt takknemlig for min egen kone og det underbare liv vi har hatt sammen. På mange måter har livet värt et eventyr: i Sibir, Moskva, Sentralasia, Norge, Sverige, vi har begge värt utbrent, vi har byggd hus sammen osv osv.

Og i dette har et forhold vokst, fordypet seg og utviklet seg gjennom ulike faser og år etter år.

Jeg er skikkelig glad i kona, og ser det som et priviliegie å få väre det. Men jeg tror at en av årsakene til at det går så bra er bökene vi har lest og samtalene vi har hatt om dette å bygge et parforhold som holder. Når krisene kommer, diskusjonene, de törrere periodene, så vet vi tidlig hva som kreves av oss. Og der i mellom vet vi også hva som kreves. Vi har lest om det i bok etter bok og snakket sammen derimellom.

Derfor tror jeg det er et viktig råd man kan gi til unge par. Les sunde böker om å bygge et godt liv sammen. Her er en av dem:

http://ws.livetsord.se/karlek-och-krig.html

onsdag 17 november 2010

Den kristne vandringen

Jeg tenker i blant på hva den kristne vandringen handler om. Spesielt når omstendigheter ikke er som jeg ønsker dem. Det ligger til vår natur at vi ønsker minimere problemer og lidelser, og finne den lette veien.

Hva er egentlig vårt kall?
Ulf har skrevet, etter min mening, en av sine beste bøker om akkurat dette, En helig kallelse. (kan kjøpes her: http://webshop.livetsord.se/asp/product.asp?from=1&idp=1575)

Der skriver han at vårt kall er flere saker. Først og fremst å tilbe Herren, vi er kalt til hellighet og vi er kalt til lidelse, ved siden av så klart å spre evangeliet.

Men jeg tror man kan sammenfatte det i dette:
Vi er kalt til å tilbe Herren med våre liv, og vi er kalt til å reflektere hans natur her på jorden. Det handler ikke så mye om hva jeg gjør, men hva jeg ER. Mennesker skal ikke høre budskapet gjennom meg, de skal se budskapet.

Da oppdager jeg dette:
De omstendigheter som sliter på meg, som jeg gjerne skulle være foruten, er ofte de som former Jesu karakter i meg - tålmodighet, kjærlighet og ydmykhet.

Hvordan skal jeg kunne lære meg å elske om jeg ikke får øve meg på de som er vanskelig å elske?
Hvordan skal jeg lære meg glede meg i alle omstendigheter om jeg ikke testes i de vanskelige?

Å reflektere Jesu personlighet, tror jeg er et av de viktigste kall på våre liv.

tisdag 16 november 2010

Les om vår kjäre Håkan

Les denne artikkelen.
Håkan er et fantastisk vitnesbyrd om hva som kan skje midt i tragedien, om man möter Herren der. En riktig rörende fortelling.

http://www.varldenidag.se/index.php?option=com_content&task=view&id=9086&Itemid=191

måndag 8 november 2010

Vi elsker våre innvandrere

Jeg håper det kommer en normalisert samtals- og diskusjonskultur i det politiske Sverige, der man kan snakke om innvandring og integrasjon på en nyansert måte. Jeg synes det er dypt trist at nåværende situasjon har skapt rom for et ekstremparti med røtter i nazisme.

Jeg tror at resultatet av det kan bli en polarisering og kyling av relasjonen til innvandrere som kunne vært unngått om etablerte politikere hadde tatt denne diskusjonen på en annen måte.

Det finnes utfordringer med innvandring. Og jeg tror at om politikere snakket åpent om dem og hadde konstruktive løsninger, hadde vi ikke behøvd et SD, og vi kunne ha en empatisk sund dialog om hvordan vi skal hjelpe våre kjære nye landsmenn å finne seg til rette i vårt land. Det er plass til alle sammen, og den eneste måten å håndtere det på er gjennom en åpen og nyansert dialog, ikke strutsefilosofi som spiller ballen over til SD.

Jeg synes det er spennende med mennesker fra andre kulturer, og liker omgås dem. Og jeg tror det er her integrasjonen begynner, at de enkelte borgerne møter hverandre over staketet. At man strekker seg på et personlig plan ut for å bli kjent med innvandrere. Da blir det plutselig ikke skremmende eller truende med andre hudfarger, og da blir det heller ikke frustrerende å forsøke etablere seg i dette landet. Får man svenske venner blir ikke følelsen av utenforskap så sterk, og kanskje heller ikke ungdommene så frustrerte at de brenner folks biler for å markere det.

lördag 6 november 2010

Søppeljournalistikk

Jeg blir lei meg når jeg ser hvordan svensk presse behandler sin konge. Tenk at en kjent kriminell som Mille Markovic plutselig har blitt en tilforlitelig kilde når man skal drive et skittent drev mot sin egen konge. Og ikke overraskende hiver VG seg på.

Det er noen saker jeg ikke kommer til å forstå i Sverige. Det er hvordan man behandler sin konge, hvordan man relaterer til sitt flagg (man skjemmes for det) og hvor negativ man i blant er til egen kultur.

Det er fullt mulig at kongen ikke har levd et ærbart liv i sin fortid. Men hvordan media behandler dette, sier mye om nivået på journalistikken. Slike ting skal behandles på en verdig måte, ellers gjør man seg lavere enn de begivenheter man omtaler, synes jeg.

Alle vet at den svenske kongen ikke har hatt det lett. Han mistet sin pappa som liten og har vokst opp med kvinner. Han har ikke lett for å føre seg i media, det ser man jo på pressekonferansen. Hvorfor kan man ikke relatere til ham med verdighet med dette med i tankene? Det har jo med hele nasjonens identitet å gjøre.