Rune Borgsø's blogg

Gotland

2011-08-10T05:33:00.001-07:00

Det er visse saker man må ha gjort når man som utlending bor i Sverige. En av dem er å ha besøkt Gotland. Og denne sommeren gjorde vi det. Oppholdet ble riktig nok for kort, men det var for at vi ikke visste hvor fasinerende den plassen er. Visby, Fårö med raukene, strendene, de fine gårdene....

Hipstomatic

2011-08-10T05:29:00.000-07:00

Min sønn lastet ned en hipsotmatic-app på sin iphone. Tenkte jeg måtte prøve den samme og det er jo merkelig, men nesten alle bildene man tar blir fine...

Dette er lille Frida bak en sten ute ved kysten på Fårö (Ingmar Bergmans plass på Gotland).

Les böker og ha det godt med kona

2010-11-30T11:43:00.000-08:00

Jeg har ofte tenkt på hva som kreves for å få et godt ekteskap. Det er ikke alle forunt å leve i et herlig parforhold hele livet, men det er også så at det ikke går av seg selv.

Personlig er jeg dypt takknemlig for min egen kone og det underbare liv vi har hatt sammen. På mange måter har livet värt et eventyr: i Sibir, Moskva, Sentralasia, Norge, Sverige, vi har begge värt utbrent, vi har byggd hus sammen osv osv.

Og i dette har et forhold vokst, fordypet seg og utviklet seg gjennom ulike faser og år etter år.

Jeg er skikkelig glad i kona, og ser det som et priviliegie å få väre det. Men jeg tror at en av årsakene til at det går så bra er bökene vi har lest og samtalene vi har hatt om dette å bygge et parforhold som holder. Når krisene kommer, diskusjonene, de törrere periodene, så vet vi tidlig hva som kreves av oss. Og der i mellom vet vi også hva som kreves. Vi har lest om det i bok etter bok og snakket sammen derimellom.

Derfor tror jeg det er et viktig råd man kan gi til unge par. Les sunde böker om å bygge et godt liv sammen. Her er en av dem:

http://ws.livetsord.se/karlek-och-krig.html

Den kristne vandringen

2010-11-17T02:46:00.001-08:00

Jeg tenker i blant på hva den kristne vandringen handler om. Spesielt når omstendigheter ikke er som jeg ønsker dem. Det ligger til vår natur at vi ønsker minimere problemer og lidelser, og finne den lette veien.

Hva er egentlig vårt kall?
Ulf har skrevet, etter min mening, en av sine beste bøker om akkurat dette, En helig kallelse. (kan kjøpes her: http://webshop.livetsord.se/asp/product.asp?from=1&idp=1575)

Der skriver han at vårt kall er flere saker. Først og fremst å tilbe Herren, vi er kalt til hellighet og vi er kalt til lidelse, ved siden av så klart å spre evangeliet.

Men jeg tror man kan sammenfatte det i dette:
Vi er kalt til å tilbe Herren med våre liv, og vi er kalt til å reflektere hans natur her på jorden. Det handler ikke så mye om hva jeg gjør, men hva jeg ER. Mennesker skal ikke høre budskapet gjennom meg, de skal se budskapet.

Da oppdager jeg dette:
De omstendigheter som sliter på meg, som jeg gjerne skulle være foruten, er ofte de som former Jesu karakter i meg - tålmodighet, kjærlighet og ydmykhet.

Hvordan skal jeg kunne lære meg å elske om jeg ikke får øve meg på de som er vanskelig å elske?
Hvordan skal jeg lære meg glede meg i alle omstendigheter om jeg ikke testes i de vanskelige?

Å reflektere Jesu personlighet, tror jeg er et av de viktigste kall på våre liv.

Les om vår kjäre Håkan

2010-11-16T00:24:00.000-08:00

Les denne artikkelen.
Håkan er et fantastisk vitnesbyrd om hva som kan skje midt i tragedien, om man möter Herren der. En riktig rörende fortelling.

http://www.varldenidag.se/index.php?option=com_content&task=view&id=9086&Itemid=191

Vi elsker våre innvandrere

2010-11-08T11:14:00.001-08:00

Jeg håper det kommer en normalisert samtals- og diskusjonskultur i det politiske Sverige, der man kan snakke om innvandring og integrasjon på en nyansert måte. Jeg synes det er dypt trist at nåværende situasjon har skapt rom for et ekstremparti med røtter i nazisme.

Jeg tror at resultatet av det kan bli en polarisering og kyling av relasjonen til innvandrere som kunne vært unngått om etablerte politikere hadde tatt denne diskusjonen på en annen måte.

Det finnes utfordringer med innvandring. Og jeg tror at om politikere snakket åpent om dem og hadde konstruktive løsninger, hadde vi ikke behøvd et SD, og vi kunne ha en empatisk sund dialog om hvordan vi skal hjelpe våre kjære nye landsmenn å finne seg til rette i vårt land. Det er plass til alle sammen, og den eneste måten å håndtere det på er gjennom en åpen og nyansert dialog, ikke strutsefilosofi som spiller ballen over til SD.

Jeg synes det er spennende med mennesker fra andre kulturer, og liker omgås dem. Og jeg tror det er her integrasjonen begynner, at de enkelte borgerne møter hverandre over staketet. At man strekker seg på et personlig plan ut for å bli kjent med innvandrere. Da blir det plutselig ikke skremmende eller truende med andre hudfarger, og da blir det heller ikke frustrerende å forsøke etablere seg i dette landet. Får man svenske venner blir ikke følelsen av utenforskap så sterk, og kanskje heller ikke ungdommene så frustrerte at de brenner folks biler for å markere det.

Søppeljournalistikk

2010-11-06T06:39:00.000-07:00

Jeg blir lei meg når jeg ser hvordan svensk presse behandler sin konge. Tenk at en kjent kriminell som Mille Markovic plutselig har blitt en tilforlitelig kilde når man skal drive et skittent drev mot sin egen konge. Og ikke overraskende hiver VG seg på.

Det er noen saker jeg ikke kommer til å forstå i Sverige. Det er hvordan man behandler sin konge, hvordan man relaterer til sitt flagg (man skjemmes for det) og hvor negativ man i blant er til egen kultur.

Det er fullt mulig at kongen ikke har levd et ærbart liv i sin fortid. Men hvordan media behandler dette, sier mye om nivået på journalistikken. Slike ting skal behandles på en verdig måte, ellers gjør man seg lavere enn de begivenheter man omtaler, synes jeg.

Alle vet at den svenske kongen ikke har hatt det lett. Han mistet sin pappa som liten og har vokst opp med kvinner. Han har ikke lett for å føre seg i media, det ser man jo på pressekonferansen. Hvorfor kan man ikke relatere til ham med verdighet med dette med i tankene? Det har jo med hele nasjonens identitet å gjøre.

Human being, ikke doing

2010-10-30T00:53:00.000-07:00

Jeg er skapt i avbildet til han som kaller seg "Jeg Er".

Han har sin verdi i å være, og jeg er en human being, et individ som har min verdi i å være.

Hvorfor er det da så lett å forsøke skape en verdi, bekrefte meg selv gjennom å gjøre?

Når jeg degraderer meg selv fra å være en human being til en human doing, har jeg mistet kontakten med den fullkomne kjærligheten som skapte meg.

Marita

2010-10-30T00:47:00.001-07:00

Sjekk denne filmen.

Arkelsten - når blir drevet i seg umoralskt?

2010-10-28T23:20:00.000-07:00

Ja, nå er det Sofia Arkelsten som er ute i hetluften.
Hun er ikke den første som oppdager baksidene av å havne under medias lupe.
Hennes reiser og gratisoppdrag skal granskes av riksåklager for korruption, Gunnar Stetler. Han sier han venter til media har kommet med mer før han begynner sin undersøkning. Han venter til kaken er klar. Og det er media som baker den.

Journalister snakker om hvordan det er å jobbe når drevet er i gang. Det er et offer der ute, en rev som skal jages. Og morgen til kveld snuser jakthundene etter mer spor som skal hjelpe dem sette tennene i halsen på reven. Det gjelder for journalistene å være først ute med nyheten som får førstesideplassen, ha den mest oppsiktsvekkende saken som andre medier så tar tak i. Det løfter den egne merkevaren. DN har vært tydelige på at de ringte den første telefonen til Arkelsten og satte i gang drevet denne gang.

Når blir drevet i seg umoralskt? Hvor lett er det å gjøre sansede refleksjoner langs med veien på både personlige og samfunnsmessige kostnader av nyhetene? Hvor er grensene mellom ren journalistikk, samfunnsinteressant vaktmesteri, nyhetshysteri og rakt av baktaleri og mobbing.

I Norge hadde vi en minister som ikke orket drevet. Tore Tønne tok sitt eget liv, noe som ledet til at Dagbladets sjefsredaktør innså at drevet hadde gått for langt. Han avgikk. Et sjeldent tilfelle av selvkritikk fra en redaktør.

Jeg synes det er viktig med korreksjonene i samfunnet som media skaper. Og i Arkelstens tilfelle er det sikkert på plass med en god posjon ettertanke.

Men jeg synes også det er problematisk med drevet i seg. Et eller annet sted går grensen for moral der også.

Stureplansmorderen

2010-10-20T02:21:00.001-07:00

Leste at den såkalte Stureplanmordaren foreslås få tidsbestemt straff. Han skjøt ned fire personer fremfor en nattklubb på Stureplan for femten år siden. Årsaken til endringen av straffen er at han har vist god oppførsel og spesielt vært eksemplarisk i studiene.

Det er underbart at han har endret seg og at man bedømmer at det er liten sannsynlighet for gjentagelse. Alle mennesker skal ha en sjanse og har de tatt straffen skal man så klart være åpen for frigivning. (Selv om man kanskje undrer seg over lengden på en del straffer. De virker være mer et hån mot offerne enn en rettferdig reaksjon fra samfunnet på det de har gjort. Dette er et dilemma. Ingen forskning kan vise at det hjelper med fengsel og at man blir mindre kriminell av å sitte lengre inne.)

Barnepsykiatriker Jari Sinkkonen skriver i boken ”Tillsamans med pappa” at ungdom som kommer til behandling på psykiatrisk sykehus kan veldig markant endre adferd (beteende). Gjennom strukturen den innestengte situasjonen skaper, rammer, tydelige krav og konsekvenser og ikke minst trygge mannspersoner som er nærværende og har tid, skapes ro og trygghet i urolig og aggressiv ungdom. Det igjen leder til at de kan tenke konstruktivt på fremtiden og fokusere på saker som utbildning.

Fengsel er en plass av straff og også vård, og her synes jeg man er flinke i Sverige. Bärby ungdomshem viser overraskende gode resultater i behandlingen av unge som sitter inn for seksuelle overgrep.

Tilbake til Stureplansmorderen: Hvordan kam man skyte inn i en folkemasse med automatvåpen for at du ikke fikk komme inn på disco? Det er er mer enn en kvelds frustrasjon. Det vitner om indre smerter og frustrasjoner, aggresjon og bristende dømmekraft av store dimensjoner. Det er dype saker som krever virkelig mirakler i et menneskes indre for å komme til rette med. At man endrer adferd i fengsel er underbart. Men man skal være obs på at vården, gode terapeuter, konsekvenser og tydelige rammer i fengselssituasjonen er en viktig årsak til endringene.

Fengselsprest og kriminolog Ragnhild Feyvald har studert innsattes forhold til friheten. Det bygges opp urealistiske forventninger til livet i frihet når man venter på dagen man slipper ut. Og når den endelig kommer viser det seg at det er langt tøffere å møte livet der ute enn man ventet. Og den klasjen leder mange tilbake til gamle synder og fengselsopphold. Da viser det seg hvor dypt endringene i personligheten har kommet og hvor avhengig man er av de ytre stimuliene for at den forbedrede adferden skal opprettholdes.

Når det er snakk om lovbrudd som Stureplansmorderen står for skal man virkelig vite hva man gjør når han får komme ut i samfunnet igjen. Han skal være forberedt på de utfordringer som møter ham, som handler om omverdenens mottagelse og ikke minst hans egne reaksjoner. Og hva skjer om det ikke blir så rosenrødt? Skal det igjen bli farlig for de som står i veien for ham?

Modne politikere og SD

2010-10-05T09:28:00.001-07:00

I dag trampet SD ut av kirken i bestyrtelse over biskopens tale. De kjente seg trampet på da biskopen talte mot rasisme.

Det er utrolig hvordan dette lille partiet har skapt forsnevret og dreid fokus de siste ukene etter valget. Vi som står på sidelinjen overraskes over de etablerte politikernes håndtering av situasjonen. Det er på tide å innse at SD er i riksdagen, at det er 300 000 velgere i Sverige som har lagt en röst for endret innvandringspolitikk og at det er deres demokratiske rett. Det eneste man kan gjöre nå, tror jeg, er å möte dem på disse premisser. Holder ikke argumentene er den beste måten å vise det på gjennom seriöse debatter der man möter dem på et modent nivå.

Sverige er et generöst land kjent for toleranse og solidaritet. Det er noe man kan väre stolt av og det er også noe man kan våge å pröve i seriöse diskusjoner.

Jeg fikk spörsmålet om jeg er SD-er for at jeg tilfeldigvis hadde det svenske flagget på en t-tröye jeg hadde på meg på gymmet. Hvilket absurd spörsmål. Flagget er da ikke et tegn på fremmedfiendtlighet eller rasisme. Det er et stolthetstegn for det som man står for i Sverige. Man skal väre stolt og glad for sitt land. Og man skal kunne ha en höyde under taket i forhold til diskusjoner uten å måtte stemples. Om Sverige ser at man tar inn diskusjonen på et seriöst plan, vil man ikke behöve ekstrempartier andre ikke vil ta i med ildtang, og som da også får all oppmerksomheten.

Man må kunne forvente av et seriöst politisk parti at må kunne heve seg over barnslig stötthet og lytte til det biskopen har å si når hun fremmer det hun anser väre evangelium og viktige svenske verdier. Det er på tide at den svenske riksdagen viser nivåforskjell på seg selv og et dagis.

Armenia

2010-09-26T01:30:00.000-07:00

Livets Ord i Armenia fyller 20 år. Nå er det fest og jubileum. Ulf preker på de fullstappede møtene. De kaller området de har sitt lokale i for Bangladesh, og det føles virkelig slik i de overfylte lokalene. Hett og stillestående luft.

Pastor Artur bad snilt møtesbesøkerne i går om ikke å komme i dag. De må skape plass for andre som også vil komme. Nokså uvanlig problemstilling.

De behøver sårt bygget som de holder på med. På bildet er Ulf og Birgitta på rundtur og ser på det som snart skal bli et forsamlingsbygg med 3500 sitteplasser. Det er alt for lite for menigheten med 10 000 medlemmer, men likevel langt bedre enn hva de har i dag. De får ikke bygge større bygg i Armenia. Det er gjeldsfritt og det bygges i et land som er sterkt preget av finanskrisen ennå.

Kul å være her.

Råklipping

2010-04-18T06:22:00.001-07:00

Vår hund depper. Hun hadde lang lurvete pels som flagret fritt i vinden.
Men vi er dårlige på å stelle den, så i går, når hun skulle klippes, ble det så nær full raking man kan komme og fortsatt beholde noe. Det var for tufsete.
Så nå er hun riktig lei seg. Ligger mest og sturer.

Blir kona igjen i India?

2010-04-17T00:36:00.000-07:00

Skrekk og gru. Vulkanasken holder flyene på bakken i Europa. Og min kone er i India. Hun skal egentlig endelig hjem på onsdag. Men nå bli hun kanskje sittende fast der.

Fremtidens land

2010-04-17T00:32:00.001-07:00

Kina er et spennende land. Jeg har vært der nå et par ganger og utviklingen er rå. Man gjør seg mange tanker når man er der. Det er helt klart at initiativet i verden kommer til å flyttes østover og at vi må henge med. Tenkte en del på mine egne barn og deres fremtid da jeg var der. De kommer til å måtte relatere til en globalisert verden når de skal ut i arbeidslivet der Kina ikke spiller tredjefiol, men kanskje første. Og da må man henge med.

Det er ingenting som er så underbart som å gå rundt en dag i et helt nytt miljø og ta hauger med bilder. Det fikk jeg gjøre i denne parken. Bilder av mennesker i alle mulige situasjoner i et vakkert område.

Da mår man som en prins.

Mann med hatt

2010-04-17T00:29:00.001-07:00

Jenter på tur

2010-04-17T00:24:00.001-07:00

Noen jenter som satte pris på å bli fotograferte.

Bryllupsfotografering

2010-04-17T00:22:00.001-07:00

Kinas nye vindu

2010-04-17T00:15:00.000-07:00

Pudong, en halvøy utenfor Shanghai, var for tyve år siden jordbruksmark. Nå er det kanskje verdens mest moderne senter for handel, finans og shipping. Man kaller det for Østens perle og Kinas nye vindu.

Her skal verdensmessen holdes i år. 6 kvkm er ryddet unna for paviljongene, fire av dem på Pudong.

Pudong er et av mange vitnesbyrd om den enorme utviklingen Kina er i. 40 % av all sement og stål i verden går til byggeindustrien her.

The Bund

2010-04-17T00:09:00.000-07:00

Den eldre delen av Shanghais finansdistrikt, the Bund, har fått en ansiktsløftning.

Så går turen til Kina

2010-03-27T07:38:00.000-07:00

Så går turen til Kina. Sitter nå på flyplassen og venter på boarding. Skal besøke nordlige delen av landet først, så reiser jeg til en by lenger sør, for å avslutte i Shanghai.

Bildet er fra sist jeg var der. Da skrev jeg blant annet en artikkel om Peking And. Denne gangen blir det også reportasje, samt litt annet.

Blir spennende.

Møtet med stillheten

2010-03-27T07:29:00.001-07:00

Fra mandag kveld til torsdag morgen skulle vi ikke snakke sammen. Kun være stille, hvile og lytte. I begynnelsen føltes det merkelig. Men så kom man inn i det, og etterhvert var det bare deilig. Deilig å slippe måtte si noe morsomt, forestille seg, prestere i fellesskapet med alle andre. Til slutt orket man nesten ikke se på de andre. De var det der og vi omgikks, men på et annet nivå.

Vi satt hver stille for seg, søkte Herren, søkte i vårt indre, og kjente roen synke dypere og dypere inn i sjelen.

Morgen, ettermiddag og kveld gikk vi til messe og tidebønner. Alt vi sa der var skrevet opp i bøkene. Vi leste høyt fra bibelen og sang gamle kjente salmer og lyttet til skriftutleggninger fra en god gammel fin prest.

Annerledes for en frikirkemann som meg. Men så underbart. Når stillheten ble brutt torsdag morgen, var det nærmest en nedtur.

Dette var mitt første møte med St.Davidsgården på Rättvik, og presten Per Mases, en riktig god kristen mann.

Grenser innenfor kunsten

2010-03-16T00:31:00.000-07:00

Lars Vilks ville vise at det finnes grenser innen kunsten. Derfor tegnet han Muhammed som en rondell hund og ble dermed vestverdenens mest hatede mann av muslimer. For en tid iallefall.

Vilks; det er klart det finnes grenser innom kunsten. Man kan ikke trykke til mennesker som man vil, drive hærværk eller vreke ut umoralskheter i det offentlige rom og komme unna med det for at man kaller det kunst. De fleste av oss synes faktisk det er helt ok med grenser, som gjør at man kan kritisere hva man vil, men med seriøsitet og hensyn til andre menneskers integritet.

Så om Vilks her har oppdaget at det finnes grenser innen kunsten, synes jeg det er en prinsipiell viktig oppdagelse. (Uten at dette unnskylder mordforsøk og religiøse fatwar mot kritikerne. Det er en annen side av mynten, men ikke noe jeg tar opp her. Det er like viktig at muslimer forstår vår respekt for sannhet og det frie ord.)

Den umulige ekvasjonen

2010-03-15T01:14:00.000-07:00

Det er vel ikke bare jeg som kjenner slik i blant. Når jeg går igjennom listen over det som skal gjøres den kommende uken, blir det en umulig ekvasjon. Det blir så mye at jeg mister oversikten og troen på at det kan gjøres.
Så hva gjør jeg?
Resignerer og leser nyheter nettet.
Er det løsningen?
Selvfølgelig ikke.
Hva gjør jeg da?
Skriver et blogginnlegg.
Er det løsningen da?
Det kan være det. Det er jo en måte å organisere tankene og se situasjonen i hvitøyet. Den eneste måten å håndtere dette på, er å gå inn i oppgavene, ha en plan og se til å være disiplinert.

Så nå bestemmer jeg meg for at ekvasjonen ikke er umulig. Og når uken er over, er jeg á jour med oppgavene.
Lykke til Rune.

Folkemord og sannhet

2010-03-13T02:18:00.000-08:00

Nå har svenske riksdagen vedkjent å kalle drapet på 1,5 million armener for folkemord. Tyrkia reagerer med å hente sin ambassadør hjem og true med diplomatisk krise og dårlige relasjoner til Sverige.

Tyrkia er kanskje på vei inn i EU, og Sverige trykker på for at det skal skje. I den prosessen må Tyrkia forsøke markere for omverdenen at de er en sekulær stat med demokratisk styre.

Da er gjerne ikke historierevisjon veien å gå. Har man tatt livet av alle disse armener, så fortjener hele verden et oppgjør og erkjennelse. Å slippe Tyrkia inn i det indre europeiske fellesskapet uten å anerkjenne sannheten, leder ikke til noe godt. Vi vet at det finnes sterke muslimske sympatier i store deler av den tyrkiske befolkningen, og det skaper andre paradigmer enn man finner i Europa generelt. Og da er det like bra å lære seg at vi forholder oss til virkeligheten med forsøk på objektivitet, og ikke ærekoder. Og da rasle med sablene for å tyste, er ingen førbar vei.

Jeg synes dette er et viktig steg å ta. Jeg personlig har mange positive følelser for Tyrkia som land og folk. Det har en spesiell plass i historien, ikke minst for oss kristne. Men jeg har også sympatier for armener som ønsker anerkjennelse av lidelsene deres folk har gjenomgått.

I am very very happy

2010-03-10T23:51:00.001-08:00

Tanny var så lykkelig denne gangen.
Jeg møtte ham første gang for fire år siden. Da hadde han akkurat åpnet en liten butikk i Fier. Han var glad da også. Jeg kjøpte litt krimskrams til min datter for å støtte ham den gangen. Men butikken gikk ikke så bra. Han giftet seg som en meget fattig mann, hadde ikke nålen i veggen. Tok en jobb som sigarettselger og tjente godt, men innså at det var umoralskt å selge sigaretter. Valgte derfor å gå tilbake til fattigdom og usikkerhet.

Men fire måneder inn i bibelskolen løsnet det. Han fikk jobb som salgssjef av vaskepulver i et distrikt i Albania. Han er bedriftens beste sjef og tjener store penger i dag.
Hele 600 Euro i måneden.
Han er så lykkelig over Guds nåde i sitt liv, han kan forsørge seg selv, sine foreldre og gi penger til menigheten, og ennå legge unna et par hundre av dem.

"I am so very happy. I am very blessed. I want to tell about Jesus to others in villages. So many people do not know about him."

Det slår meg hver gang.
I de fattigste landene finner man de gladeste menneskene.
6000 kroner i måneden og han kjenner seg som verdens rikeste mann.

Bibelskoler

2010-03-10T21:55:00.000-08:00

Bibelskoler.
13 av dem over hele verden.
Det er mye jobb, men fantastisk i sin frukt.
Og denne våren får jeg være på tre av dem, i India, Albania og snart til Kina.
I Albania snakket jeg med en av pastorene som hadde 40 medlemmer i sin menighet. Nå har det blitt seks ganger så mye for at 13 medlemmer har gått bibelskole og blitt satt i tjeneste. De starter nye menigheter i landsbyene rundt der de holder til samt evangeliserer i egen by.
I Vietnam ser vi det samme skjer. Bibelskolene "breed" menigheter nord i landet.

Det er fantastisk å se når disse unge menneskene får tak på den overnaturlige kraften og troen. Jeg har privilegiet å undervise dem om helbredelse og den Hellige Ånds gaver.
Skikkelig underbart.

Under barberkniven

2010-03-09T23:34:00.000-08:00

På besøk hos barberen i Fier. Han er medlem i menigheten og går bibelskolen. Jeg besøkte ham tre ganger under uken. Hadde glemt høvelen hjemme og så måtte jeg også ta tilfellet til en klipp. Det kostet ca 14 kroner.

Duras

2010-03-09T11:27:00.001-08:00

Jeg gikk en tur på stranden i Duras (albanske Adriaterhavskysten) på lørdag. Hadde fri fra bibelskolen og skulle preke dagen etter i Fier. Og mens vi går der og nyter av havsutsikten skaper solnedgangen et underbart lys. Det var bare å fiske frem kamera og ta masser med bilder.

Albania

2010-03-02T01:58:00.000-08:00

Nå er det Albania en uke. Først bibelskolen i Fier. Hadde de første leksjonene igår, om helbredelse. Og det typiske da er jo at man selv må stå i mot forkjølelse og feber som banker på døren.

Det er svinekaldt inne, og varmt når solen står på ute. Beundrer elevene som sitter i leksjonene og klarer høre undervisningen i kulden. Vi har en propanvarmer midt på gulvet som gjøre det mulig.

Her skal jeg undervise en uke, til helgen reiser jeg nord i landet og skal besøke en menighet, samt at jeg skal skrive en artikkel om vårt arbeid i landet.

Jeg liker Albania. Det er noe spesielt med landet. Folket er ganske betrykte og det er mye håpløshet, men samtidig en sjarm som jeg setter pris på. Det er kul å være tilbake. Det er noen år siden jeg var her sist.

På tide med nytt innlegg

2010-03-02T01:31:00.000-08:00

Joda, jeg innser det. Jeg var sur etter spurten, og OL sett nå i perspektiv vitner ikke om at russerne var veldig dopet.

Nå er det oppgjør på kammerset der borte, der den russiske stoltheten har fått seg en knekk og nå skal det sparkes og forandres, i kjent russisk stil.

Ja ja. Det har vært et utrolig underholdende OL, foruten tjafset som media skaper mellom Norge og Sverige. Expressen og VG forsøker lage en liten krig mellom Northug og Svan, som jeg synes er veldig unødvendig. Jeg kjenner ikke igjen de negative følelsene de forsøker formidle mellom våre folk, og synes vi kan spare oss for slik billig journalistikk.

Men men. de skal jo selge, og da er det under beltet som gjelder. En naken Pamela Andersson og konstruerte kommentarer mellom nordmenn og svensker. Alt for å skape følelser uten større nyanser. Og man velger jo faktisk hvilke aviser man vil lese.

Men uansett: 14 gull. Dere gav oss en fest vi kunne nyte av. Og om vi ikke kunne heie inn en nordmann til gullet i skisporet, så var svenskene frempå. Hellner og Kalla gav oss også store jubelstunder. For ikke å snakke om Anja Persson, bronsje etter det fallet. Og så Bjørgen da. Fem medaljer, tre gull. Heftig!

Doping doping doping doping

2010-02-17T23:42:00.001-08:00

Neida, det kan man ikke si.

Men hva skal man si da? Purunge russere, rett fra juniorlaget løper fra tre nordmenn, verdens beste skiløpere, som om de kom fra en annen planet.

Vi har sett mirakler i OL før. Det er ikke så lenge siden det finske herrelaget sjokket verden med sine utrolige formtopper midt i OL. De løp fra alle og det tok ikke lang tid før man fant sprøyter og dopingutstyr i søpla utenfor brakka.

Jeg kommer sikkert til å måtte tygge i meg dette. Jeg er norsk, jeg så sprinten med norske øyne, og dømmer ut fra det.

Men likevel. I blant har jeg vanskelig for å tro på slike mirakler.

Når det er som verst, blir svensken som best

2010-02-16T23:38:00.000-08:00

Vi hadde benket oss fremfor TVn. Det var skiskytte og en av verdens største OL-håp, Ole Einar Bjørndalen hadde som mål å tangere Bjørn Dæhlis medaljerekord. Han skulle vinne dette løpet.

Men neida, ved første skyting var det tre bom, og så en bom til ved stående. Man innså at gullet både her og ved jaktstarten var blåst.

Hm, men vi hadde 10 km damer å vente på. Der hadde vi Marit Bjørgen som skulle redde den norske æren. Og det gjorde hun delvis gjennom å ta en strålende bronse, men ikke minst ved å si så gode ord om Kalla som tok gullet. Hvilken strålende skiløper, og hvilken prestasjon. Av med hatten for Sverige.

Det var jo ikke så tungt med tanke på at 15 km herrer skulle gå samme kveld, og Nortug, OLs mest selskrevne gullmedaljør skulle være med. Men tror du ikke skiene hans var FEILSMURTE!! Hvordan kan verdens beste smøreteam gjøre en så elendig bommert? Nortug havnet langt bak og lenge så det ut som at svenske Marcus Hellner skulle ta hjem gullet. Men han orket ikke hele veien, til tross for at han gav oss en triller det norske smørelaget sparte oss for :-(

Som nordmann orket jeg ikke være oppe å følge jaktstarten i skiskytte for menn. Egentlig skulle det være en opplagt senkveld i sofaen.
Det ble film med frugan på armen i sengen i stedet - svensk film. Og samtidig som vi krøp under dynen for "ryseren" på Mac-en, stod svenske Björn Ferry for en av OS sannsynligvis største "rysare" i sporet. Han tok gullet i jaktstarten.

Jeg tar av meg hatten. Når det er som verst, blir svensken som best. Når det regner, snør og sludder om hverandre, når sporene blir håpløse og løperne ikke kan annet enn å gå på viljen. Da setter den svenske motoren i gang, og legger eliten bak seg.

Grattis kära bröder, vi gläder oss med er.

Vår venn hazaren

2010-02-12T07:25:00.000-08:00

Mazar e-Sharif

I dag morges stod det en trailer ved parkingen da jeg kjørte våre barn til skolen. Vår afghanske gutt pekte på bakre delen og viste meg de tre hjulene på bakvognen.
- Der, sa han.
- På kardangene, oppe på akslingene, mellom hjulene, lå jeg i 32 timer mens bilen kjørte gjennom Europa. Jeg betalte 1000 Euro for plassen. Flere av de andre guttene døde.
Jeg forsøkte se for meg hvordan det kunne være mulig. Farten, avgassene, skitten, frykten ved alle politikontroller og grenseoverganger. Han lå på ryggen på akslingene og hang fast med hendene i elektriske kabler som gikk under trailervognen.
Hvordan kan det være mulig?

Han kommer fra Mazar e-Sharif, nord i Afghanistan. Taliban drepte alle gutter og menn fra hans folkeslag, så hans mamma sendte ham alene til Iran 8-9 år gammel. Der levde han som best han kunne, som barnearbeider, og gategutt. Da det ble for vanskelig å overleve på grunn av politiets forfølgelse begynte den strabasiøse reisen til Europa.

6 mnd i Istanbul der han sydde klær og tjente svarte penger som han kunne betale mafiaen for å komme seg til Hellas.
Ett år som gategutt i Hellas der han jobbet svart for å spare penger til reisen gjennom Europa.
Lastebiler gjennom Europa der flere av hans medresenærer døde langs med veien.
To år på asylmottak i Sverige med avslag på avslag av søknad om opphold.
Så i siste liten fikk han ja og flyttet hjem til oss.

Han vet ingenting om hva det vil si å bo i familie.
Mine barn vet ingenting om hva det vil si å være hazar fra Mazar e-Sharif.
Heldigvis har jeg vært der og vet litt om det.

I går så vi filmen Kite Runner sammen. Mine barn så på med stooore øyne. Plutselig innså de hvorfor vi har en hazar boende hjemme.

Mer penger med alliansen

2010-02-08T02:48:00.000-08:00

Nå er det snart valg igjen, og jeg skal være med og lage avis for KD i Uppsala, i år igjen som for fire år siden. Det betyr friske inspirerende redaksjonsmøter med blant annet riksdagsmann Mikael Oscarsson, en skikkelig fin fyr.

Noe han gjorde meg oppmerksom på var en interessant webside: http://www.jobbskatteavdrag.se/

Her kan jeg lett regne ut hvor mye mer penger jeg har fått med alliansen på grunn av Jobbskatteavdraget. De har hatt som ambisjon å motivere mennesker til å jobbe, delvis ved å gjøre det vanskeligere å utnytte sykmelding og bidrag, og ved at man skal få mer igjen på lønnsslippen hver måned. Jeg regnet ut at jeg faktisk har fått 60 000 kroner ekstra siden de kom til makten.

Dette burde det snakkes mer om. Om man samtidig beregner følgene av en stabil statskasse som legger grunnen for lave renter på huslån, så blir denne summen flere ganger større. Jeg har to prosentpoeng lavere rente på mine lån i Sverige sammenlignet med hvordan det skulle sett i Norge.

De rødgrønne vil så klart gå til angrep på dette. Det skal bli lettere å bli sykmeldt igjen, bidragsutgiftene skal opp og skattene høyere - i landet i verden som allerede har høyest skatter.

Det er middelsklassen i et land som legger grunnen for dets økonomi. En økonomisk svak middelsklasse, skaper lave vekstmuligheter for økonomien. Frigjør middelklassens økonomiske ressurser, og man får fart på forbruk, omsettning og vekst. Sverige har vestverdens fattigste middelklasse, i følge en artikkel i Svenska Dagbladet for et par år siden.

Behøver vi virkelig en ny runde med illrød regjering? Jeg skulle ønske alliansen fikk fortsette en periode til.

Katolske biskopen

2010-02-04T00:32:00.000-08:00

På tirsdag hørte jeg en forelesning om den hellige Ånd av den katolske biskopen i Sverige. Han hadde seks punkter som markerte hvor viktig det er med en nær relasjon til den hellige Ånd, og som viste hvilken rolle han har i våre liv.

Det var morsomt å høre hvor sterkt han inspirerte til at den hellige Ånd skal være en virkelig dimensjon i våre liv. Dette er jo liksom "vår undervisning".

Men den er sannelig ikke vår. Den tilhører hele Kristi kropp. Og det er mennesker i andre miljøer som har dyp åpenbaring og erfaring med dette, som det er veldig spennende å ta del av. Jeg ble ordentlig inspirert av å høre Anders Arborelius snakke om dette.

Jeg leser også Ratzingers (Benedikt XVI) bok "Jesus fra Nazaret" for tiden. Helt fantastisk å bli med paven på dette kristologiske dypdykket. Underbar utleggning av evangeliene, spesielt Bergsprekenen og Fader Vår.

Jeg nevnte denne boken for en broder, som til min store forundring kommenterte "Jeg tror paven er frelst"! Hvilken kommentar! Boken jeg leser vitner om et liv med Jesus jeg bare kan lengte etter. Han skaper avgrensninger mot usund teologi, og tar leseren ut i en dyp lengsel etter å komme nærmere Jesus.

Og så kan man få trykket ut av seg at man "tror at han er frelst"!

Vi har mye å lære av hverandre. Arborelius hadde en liten sving innom et par saker som jeg har vanskelig for å svelge. Men det er jo bare forfriskende. Han talte i 90 minutter og jeg ble skikkelig oppbygget av det.

Mandag kveld var vi samlet i cellegruppen. Vi har en herlig cellegruppe der folk prater, ber og profeterer. Og jeg skal love deg at det blir sagt saker som jeg ikke kan skrive under på. Men det tar da ikke bort herligheten i fellesskapet med disse søsknene. Det bare forfrisker det.

Josef

2010-01-22T01:31:00.001-08:00

Josef (til høyre) hjalp meg på reisen midt på natten gjennom landsbygden frem til jernbanestasjonen der jeg skulle ta toget til Kolkata. Gjennomkald og utslått på grunn av magen var det godt.

Han var så søt med den rosa jentejakka og skjerfet tullet rundt hodet.
"I am a very small man", sa han på elendig engelsk og med bredt smil. Han bor med gravid kone langt ute på landsbygden i en leirhytte 16 km til nærmeste vei. Hun er hushjelp hos en pastor og han altmuligmann. De tjener vel til sammen på en måned mindre enn jeg selv tjener på en halv dag.
"I am very lucky", smilte Josef videre.

Det er noe av den store utfordringen med India. De har så mye varme og glede midt i en misær vi ikke kan forestille oss. Mens vi klager og er misfornøyde i en velstand de ikke kan forestille seg.

India

2010-01-22T01:22:00.001-08:00

Ja, nå er jeg tilbake fra India og har fått unna det meste av jobbingen etterpå. India er så totalt annerledes enn hva man er vant med i vest. Denne gangen hadde jeg noen dagers besøk lenger nord i landet, der jeg blant annet møtte denne goingen her. Han er en pastor for noen hundre mennesker i ulike landsbyer som han besøker ved hjelp av mopeden.

Under besøket på denne plassen smalt det til med magetrøbbel som holdt i seg til jeg kom hjem til Sverige. Det ble en effektiv slankekur der hele juleskinka rant rett ned i do, i tide og utide. Så noe positivt hadde det med seg.

Hadde også veldig mye forsinkelser med fly denne gangen. Mange timer i Istanbul, satt rett opp og ned på en stol hele natten på flyplassen i Delhi (utrolig hvilke stillinger man kan sove i om man bare er trøtt nok, og magen holder seg nogenlunde i ro), og fikk masse strul med connecting flights som jeg misset på grunn av forsinkelser, blant annet ble det en ikke planlagt tur innom Frankfurt på hjemreisen.

Kolkata er og blir en spesiell by. Vi bodde i et innmurt område med vakter og fin park mellom blokkene. Så fort man kom ut på gaten, var det fullt kaos med masser med mennesker, små små handelsskjul, slum, ritchaer, gravearbeider osv osv. Helt India.

Sibirsk vinter gir gode minner

2010-01-06T03:04:00.000-08:00

Baikal vintertid. Sibir, klar himmel og kuldegrader. Det gir gode minner fra tiden vi bodde i Irkutsk. Da var det ned til 40 grader på nettene og det tok en time å få start på bilen. Sjåfører på parkeringen jeg brukte tente ofte bål under motoren for å varme opp oljen nok til at motoren kunne gå rundt.

I dag morges var det 25 deilige kuldegrader i Trångtä, og sibirsk vinter har nådd hele veien hit - midt i den globale oppvarmingen. Bare synd at jeg ikke får oppleve mer av denne eksotien, sitter nå på Arlanda på vei til India. Dit jeg skal er det 20 varmegrader.

Ja, ja, forøvrig er det jo ikke helt feil å besøke India igjen. Det er et fantastisk land.

Pepperkakekirken

2009-12-28T08:59:00.001-08:00

Det er hva vi kallte den koselige kirken på Tørberget. Vakkert!

Presten i politikontroll

2009-12-28T08:52:00.000-08:00

Joda, det tok tid før presten i Tørberget, Trysil, kom til gudstjenesten julaften. Han var stoppet i politikontroll og derfor begynte det hele 20 minutter for sent.

Det kreves nok litt forfortkjøring for at Herrens tjenere skal rekke med alle kirkene på glesbygdene denne dagen. Så da ble det bare for oss å vente.

Rørende brev fra Kiev

2009-12-10T01:35:00.000-08:00

Han var på nittallet en bandeleder på 11 år. I sin gjeng hadde han gatebarn som stjal og sniffet bensin i Khudjand i Tadjikistan. Om noen ikke gjorde som han ville, kunne straffen være at han helte bensin på dem og tente på. Flere av guttene som kom inn på barnehjemmet hadde store brannsår etter slike avstraffinger.

Da hele hans gjeng kom inn på dette barnehjemmet Oasis som vi startet, kom også han inn. Men det virket være mer for å få med seg gjengen ut på gaten igjen. Han stakk av og jeg husker ham da han stod på muren til barnehjemmet og skrek som en hund for å få flokken til seg. Men ungene hadde opplevd kjærlighet og ville ikke tilbake til livet på gaten.

Kari tok en hel dag og snakket med ham. Vi bad og bad, og en hel bønnegruppe med kvinner i Uppsala begynte å be for ham jevnlig. Til slutt bestemte han seg for å gi opp livet som kriminell gategutt. Han flyttet inn på barnhjemmet.

Det var utrolig å se disse barnene som ikke kunne noe om det normale livet. Jeg husker en gang vi var på stranden og serverte dem mat på et stort fat. De sloss som hunder om maten, til tross for at det fantes rikelig å få. Først høvlet de i seg kjøttet mens de freste og svor til hverandre, så åt de poteter. De første ukene måtte vi tvinge dem til å gå ut og hente bæsjen sin og legge den i toalettet, for å lære seg til å gå på do.

Vår venn vokste opp på hjemmet. Da han skulle over i utskyssingsleilighet begynte han og surre og fikk 4 år i fengsel for å ha stjålet tre mobiltelefoner. Fengsel i Tadjkistan er et helvete av underærnæring, misshandel, voldtekter og kulde. Han kom seg igjennom det og vi trodde vel egentlig det var over for hans del. De fire årene skulle forme en kriminell.

Men i går fikk vi brev fra ham. Han er 23 år og på disippelskole hos Ungdom med Oppdrag i Kiev. Han er en god kristen, og takker og takker og takker for at han har fått livet. Takk at dere reddet meg fra fengsel, takk at dere viste hvordan jeg skal leve rett. Brevet var bare et stort takk.

Hva skal man si til det? Kanskje som jødene; Har man reddet et menneske, har man reddet hele verden. Men da kjenner jeg at vi på en måte tar æren for det. Det gjør vi ikke. Dette er bare nåde å kunne være med på.

Parodi?

2009-12-07T08:18:00.000-08:00

Denne informasjonen om deltagerne i Køpenhavns klimabevissthet har nådd mine ører (eh innboks i dataen).

1 200 (ETT TUSEN TVÅ HUNDRA) Limousiner finns på plats vid klimatmötet i Köpenhamn.De flesta har körts dit tomma vad avser passagerare från ett mångfald av länder. Från Frankrike kommer "bara" 43 st. Hur många av bilarna tror du har miljövänliga motorer? Ja, mindre än 5 st.

143 (ETT HUNDRA FÖRTIO TRE) privatjet har flugits till Köpenhamn. Man har nu problem med att parkera dem så de flygs (tomma på passagerare) till närliggande flygplatser för att parkeras då inte flygplatser i Köpenhamn räcker till.

Man kanske skulle mäta koldioxid utsläppen i Köpenhamn före och under konferensen!!!

Det er klart at man kan spise litt mindre kjøtt, gå med miljøvennlige sko eller sykle til jobben. Det gjør kanskje noe med den egne følelsen av å ta ansvar. Men informasjonen over er vel en relativt god markering av hvor vi står.

Jeg har ofte i bilkøer, enten det har vært i Moskva, Dehli, Kolkata eller Bejing undret meg over effekten av mine innsatser for miljøet. Millioner av biler spytter ut gasser i håpløse bilkøer i disse byene hver dag, og bevisstheten om deres skade på miljøet er forsvinnende liten.

Og når de som skal gå i fronten for å få kloden på rett kjør ikke er mer bevisste enn dette. Ja, da undrer jeg ikke mindre.

Minareter i Sveits

2009-12-01T09:19:00.000-08:00

Folkeavstemningen i Sveits har skapt bestyrtning i deler av verden. Mer enn halvparten av den sveitsiske befolkningen ønsker ikke ha fler minareter enn de fire som finnes i landet.

Fra mitt perspektiv her i Sverige reagerer jeg kanskje ikke like sterkt på selve folkeomrøstningen som på media og politikeres reaksjon her.

Man legger i media stor vekt på å snakke om det høyreekstreme partiet som drev saken, og at man fra likessinnede partivenner i Europa nå får gratulasjoner. At det faktisk er et folkeflertall som har tatt denne beslutningen er ikke noe større tema.

Om det er rett med minareter eller ikke, har jeg ingen sterk oppfatning om. Men at man diskvalifiserer et folkeflertall på denne måten, mener jeg er feil. Det er ensidig overraskelse og forkastelse.

Kanskje man skulle forsøke finne ut hva som ligger bak dette resultatet? Det kan være at politikere og journalister ikke er i takt med befolkningen generelt. Det kan være at befolkningen ikke føler at de som sitter med makten tar utfordringene rundt islamisering og innvandring på alvor.

Jeg er ikke rasist. Vi er familiehjem for flyktningebarn og jeg er dypt involvert i innvandrerarbeid i Gottsunda, Uppsalas innvandrertetteste område. Men jeg er også demokrat, og mener at når folket har talt, om politikere og journalister ikke skjønner resultatet, er det de som er i utakt med resten av folket. Da må man spørre seg hva som ligger bak stemmene, og ikke nøytralisere og fordømme det.

Følgetogn

2009-11-30T23:57:00.000-08:00

Ja, det tok ikke lang tid før vår etiopiske jente forsvant fra huset igjen. Hennes godemann (juridisk ansvarlig) likte oss ikke og jobbet i kulissene for å flytte henne over til et fellesbo for flyktningeungdom. Nå bor hun sammen med en haug med kurdiske og afghanske gutter og mistrives.

Vi får vite denne uken om hun kommer tilbake. Kommunen har spurt om vi kan ta imot en 14-årig gutt fra Afghanistan i stedet. De synes det er vanskelig å samarbeide med vår jentes godemann.

Hm. Det er ikke lett dette. Vi ble så knyttet til Helean. Vi har fortsatt kontakt med henne, hun kaller oss mamma og pappa, men tør ikke gå i mot sin godemanns vilje.

I Sverige skal man løse konflikter i tysthet. Her er tystnaden gull. Akkurat nå synes jeg den er ren søppel. Her skulle jeg heller ville ha en skikkelig norsk oppvask. Men gjør man det i Sverige med feil person har du fått fiender for livet.

Lett skal det ikke være...

Nytt familiemedlem

2009-11-23T13:11:00.000-08:00

Hun satt på kjøkkenet og gråt og ønsket seg en mamma og pappa for resten av livet. Det var ikke annet å gjøre enn å åpne hjemmet sitt for henne. Og siden den dagen har hun bodd her, vår etiopiske nye datter. 17 år og så veldig alene i denne verden.

Vi har blitt familiehjem. En venn sa til meg at vi burde legge ned alle asylmottak i hele landet og ta i mot flyktningene i private hjem. Da ville intergrasjonen fungerer. Kanskje det er veien.

Det er ikke lett. Man blir veldig engasjert i et menneskes skjebne. Vår lille venn her hjemme har gått igjennom mye vondt.

Fordelen er at våre egne unger innser at livets store tragedie ikke er at man ikke har Playstation 3 eller at man må ta bussen hjem fra skolen en dag i stedet for å få skyss. Det finnes faktisk virkelige problemer.

Vi ønsker vår nye "datter" velkommen.

Vakkert landskap

2009-10-29T23:26:00.001-07:00

Kaukasus er vilt og vakkert.

Helbredet

2009-10-29T23:22:00.001-07:00

I et møte på en av rehab-ene, bad vi for denne gutten etter kunnskapsord. Han hadde hatt hodesmerter og svimmelhet i 10-15 år, som plaget ham. Han ble helt frisk, og da vi møtte ham tre dager senere var smertene fortsatt borte, for første gang på mange år.

Vi møtte siden hans pappa i et annet rehab. Han hadde sittet inne i 27 år av sitt liv. I fengsel bosset han over tusentals av fanger, nå tjener han ydmykt frelste tidligere narkomane.

Helbredet

2009-10-29T23:16:00.000-07:00

I et møte i Anapa opplevde jeg Herren tale til meg om at en mann i salen hadde en skulder som var vond og at han ikke kunne løfte armen. Denne armeneren kom frem. Han kunne ikke løfte armen mer enn 90 grader, og det med store smerter. Løftet han høyere, ville skulderen gå ut av ledd. Vi bad for ham og han ble momentant helbredet. Han løftet armen helt opp og bente den bakover. Skulderen satt som den skulle. Resten av møtet stod han og bente og bente på armen.

Hvilket fantastisk mirakel.

Ellers laget han et uforglemmelig måltid for oss. Shaslyk. Det kan de i Kaukasus.

Kaukasus

2009-10-29T23:06:00.001-07:00

Kaukasus på kryss og tvers, over to hundre mil i en liten Fiat Punto. Fra Ossetia i øst til Svartehavet i vest. Fem byer, rehabiliteringssentere, møter med misjonærer og pastorer samt masse spennende intervjuer. Hvilken spennende reise.

Ved Vladikavkaz begynner fjellene som ledere vidert nedover til Giorgia, Tjetjenia og til Armenia. Her bor det folkeslag som geografisk er nære til hverandre, men sosialt langt i fra. De har kriget mot hverandre i århundrer og i dag blusser det opp gang på gang. Beslan ligger bare noen kilometer fra Vladikavkaz og mine venner som jeg bodde hos hadde mistet en tante og to små kusiner i terrorhandlingen i skolen der mer enn 300 mennesker ble drept. De mente det var deres naboer, ingusjeter som ville blusse opp igjen borgerkrigen mot osseterne igjen, ikke tjetjenere som resten av verden vil ha det til.

Livets Ord har drevet misjon i området siden 12 år tilbake. Det begynte med at vi sendte de første teamene, og senere misjonærer, ned dit i 1997. Da hadde jeg privilegiet å være misjonsansvarlig i Moskva. Siden den gang har det flyttet misjonærer og reist team som har startet menigheter og husgrupper i ikke mindre enn 36 byer. Jeg reiste nå ned for å besøke menigheter, gjøre interjvuer og preke og preke og preke. Helt underbart. Masse helbredelser.

På buss i solidaritets-Sverige

2009-10-13T23:50:00.000-07:00

Svenskene, solidaritetens folk, er bedrøvelige i medmenneskelighet på bussen. Det fikk jeg bevist i går. Etter en kald venting på bussholdeplassen der den første snøen hadde lagt seg og en sur vind dro over åkerfeltene, kom endelig morgenbussen som for første gang skulle ta meg til byen. Etter å ha vist sjåføren min sms-bilett gikk jeg innover i den bortimot fulle bussen. Det var for det meste godt voksne kvinner som enten sov eller kikket ut igjennom vinduet. Ingen så direkte på meg, det er dødssynd i Sverige. Kanskje man da skulle få øyekontakt, en personlig greie som skulle være vanskelig å håndtere i det sosiale istapplandet. Der hvor det var ledige plasser igjen i bussen hadde damene ved siden av lagt vesken sin og ekstra innbitt kikket ut av vinduet. Som for å satse alt på at de nye passasjerene ikke valgte sette seg i deres sete. Til slutt måtte jeg bryte igjennom ismuren og spørre den minst avvisende damen om plassen der hun hadde plassert sin lille brune håndveske var ledig. Hun sa et utydlig ja uten å se på meg, og flyttet vesken som om den skulle være en sekk med poteter.

For meg ble dette et humoristiskt møte med konflikten mellom landet som ønsker fremstille seg som verdens solidariske samvittighet og hvor godt dette gjenspeiler seg i dagliglivet. Solidaritet er å kreve rettigheter for fangene på Guantanamo, og det er å hjelpe mennesker til rette på bussen - vise medmennesklig varme. Og det begynner ikke på Guantanamo.

I dag er det gøy å være norsk

2009-10-08T23:24:00.000-07:00

Ikke bare er han norsk og best i verden. Han er også den yngste mesteren verden har sett. Mange tror han har blir en ny Kasparov som var på toppen i 20 år.

Ikke bare er Norge verdens mest utviklede land i følge FN, vi er også sjakkmestere.

Magnus Carlsen vant sjakkturneringen i Kina. Hans trener er Kasparov selv. Det skal bli gøy å følge ham. Dette er perfekt for en nordmann med stort russisk hjerte.

Ufrivillig opphold i Riga

2009-09-22T00:02:00.000-07:00

Riga er en vakker by. Men det krever stor motivasjon å bli her en natt ufrivillig. Tenk å misse flyet for at man tar feil av svensk og latvisk tid. Det har ikke hendt meg før, og det skal ikke hende igjen.

Lærdom: Det er underbart å arbeide på data'n og lytte til musikk i øretelefoner. Men sørg for å høre hva de sier i callingssystemet på flyplassen, det er viktigere enn musikken.

En dyr lærdom. Skal egentlig til Donetsk og Moskva for reportasjer. Nå blir det tre dager i Donetsk i stedet for fire. Det i seg er ingen krise, men surt likevel....

Det koselige er at kona kommer med til Moskva. Hun har ikke vært der siden vi flyktet hals over hode fra krigen i Tadjikistan. Da reiste vi gjennom Moskva, og det er 11 år siden nå.

Høsten er på gang

2009-09-18T22:48:00.000-07:00

Tidlig opp lørdag morgen for å sende poden på hockey-tur til Åland. Fordelen var underbart vær og lys ute. Alle årstider har sin skjønnhet, også høsten som nå unektelig er på vei.

Bildet er tatt rett utenfor huset.

Sverige - et skatteparadis

2009-09-18T01:58:00.000-07:00

Å bo landet i verden som sammen med Danmark har höyest skattetrykk innebärer fölgende:

Mandag og tirsdag frem til ettermiddagsfika (kl 15) jobber vi for å betale arbeidsgiveravgiften.

De siste timene tirsdag, hele onsdag og frem til morgenfika torsdag jobber vi inn inntektskatten.

Resten av torsdagen frem til lunsj fredag samler vi opp penger til å betale moms.

Så siste dele av uken, etter lunsj fredag jobber vi for den egne lommeboken.

Man kan jo undre hvor effektivt dette er for samfunnets ökonomi.

Man må ihvertfall väre kristen for i det hele finne argumenter for å betale den skatten som kreves av en.

Sverige er et skatteparadis for den krever inn pengene. Her gjör man som man alltid har gjort. Bukker og gjör som man får beskjed om.

Endelig på g igjen

2009-09-18T01:55:00.000-07:00

Nå er det lenge siden jeg fant motivasjon til å blogge. Men nå er det höst og vi er tilbake bakom dataen igjen. Så da kan jeg like gjerne fortsette bloggingen også.

Munken i Gutenschtein

2009-06-12T00:49:00.000-07:00

Dette er blant de bedre bilder jeg har tatt - synes jeg selv.

Møtte munken i hans kloster i Gutenschtein utenfor Wien.

A poodle in the house

2009-06-12T00:46:00.000-07:00

Kona har bestem puddel. Kongepuddel vel og merke. For en som kun definerer rottweiler og schäfer som ekte hunderase, innebærer det livkrise.

Men Lucy er søt likevel.

IT*S FRIDAY

2009-06-12T00:38:00.000-07:00

Fredag, fredag, fredag, fredag, fredag, fredag, fredag.

I blant kjennes det bra når helgen kommer, iblant kjennes det som reddningen.

Glemte barn

2009-06-10T00:35:00.000-07:00

Jeg stod på flyplassen og ventet i ankomsthallen da en familie med foreldre og ei jente i syvårsalderen kom ut. Mamma og pappa var fulle og ravet rundt i hallen mens jenta forsøkte få dem med seg. Mammaen kom bort til og bablet om to uker på Rhodos og hvor jeg skulle, for kanskje å få skyss. Det oset gammel fyll av munnen hennes. Jenta dro henne i skjørtet mens hun fortvilet ropte på mammaen at hun skulle følge med.

Dette var grusomt hjerteskjærende. 200 000 glemte barn finnes det i Norge som vokser opp med misbruk i hjemmet. I Sverige er tallet 300 000 - 400 000. Hvilken virkelighet lever de i, disse små?

Jenta på flyplassen måtte ta ansvar for sine foreldre innfor mange voksne som skjulte over på dem. Ingen av oss tok det ansvaret for henne. Hvor ofte er denne jenta i slike situasjoner? Hvor ofte kjenner hun seg redd og skamfull og må fornekte sin egen barndom på grunn av foreldrenes bristende omsorg.

Hun er et glemt barn og kommer til å vokse opp med misbruk i eget liv. Hun blir en medavhengig og vil for alltid være skadet av sin barndom. Statistikk viser at hun enten havner i eget misbruk, eller kommer til å havne i parforhold med en misbruker.

Alkoholen har to sider. Den ene er representert ved nytelse og de som mener de har kontroll på den. Den andre er misbruket. Vi vet at for å begrense misbrukets konsekvenser må vi ty til tiltak som høyere priser og importrestriksjoner. Og det krever offer fra de som mener de har kontroll, noe de fleste ikke er villige til.

Det finnes organisasjoner som jobber for alkoholfrie soner i samfunnet. Småbarnshjem, arbeidsplasser og kirkelige miljøer burde være slike soner.

Men dette vil ikke nyterne gå med på. Prisen vi betaler for det er at disse små barna får fortsette kjempe sin urettferdige kamp, mens vi andre bare betrakter deres smerte på avstand.

Fine damer på Skansen

2009-05-18T05:45:00.000-07:00

Søndag i Stockholm

2009-05-18T05:03:00.000-07:00

He he. 10 000 glade nordmenn fylte Djurgården med sine hurra-rop og flagg søndag. Svenskene gnir seg i øynene når de ser denne store marsj. De har ingenting som ligner, foruten når de fyller Globen på store hockeymatcher da. Men denne takknemligheten til sin egen nasjon er litt uvanlig for dem.

Hvilken dag vi fikk. Knall vær og hyggelig samvær på Skansen. Talene var så som så. Jeg synes ikke 17. mai skal være forum for ideologiske politiske taler. Disse talene skal løfte frem argumenter som samler og ikke splitter. Her har ambassaden bommet før også.

Men men, summen var en underbar 17. mai-feiring i Stockholm.

Bildet i en annen variant

2009-05-07T05:15:00.000-07:00

Lekte litt med bildet fremfor operaen. Ble fint.

Oslo

2009-05-07T02:06:00.000-07:00

Ja, det var ikke dårlig. Etter 20 år kom vi endelig sammen igjen. Henning har bodd 18 år i Aberdeen og Stefano bor i Basel. Og for 20 år side bodde vi sammen i et hus fyllt med vannsenger utenfor Uppsala.

Henning var forlover i mitt bryllup og jeg var forlover i Stefanos bryllup.

Vi satt i mange timer søndag og utvekslet historier om hvordan livet disse årene har vært. Vi var enige alle tre at det ble ikke som vi hadde tenkt den gangen vi drømte sammen i huset, sittende skvalpende i en av sengene - men det ble bra likevel. Hva kommer opp mot skikkelig gode venner?

Balansen og Aristoteles

2009-04-27T07:43:00.000-07:00

"Sannheten ligger i balansen" sa Aristoteles.
Hvor ofte hører vi ikke klager på at det er for mye og full fart hele tiden rundt oss. Mennesker sukker over alt de ikke rekker gjøre.
Hvor ofte har vi ikke klaget på det selv.
Hvor ofte har ikke jeg klaget på det.
Det er nesten litt mote i det.

Utfordringen er å ha kontakt med seg selv og trives med sin hverdag. At man når man legger seg om kvelden faktisk har levd en dag til. Man er mett og glad og ikke tappet for energi, men har fått tillagt energi.

Jeg vil være nærværende i mitt liv og med menneskene rundt meg. Jeg er lei av stress og dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker. Døgnet har sine 24 timer, og 8 av dem må jeg sove.

Derfor øver jeg meg nå på å balansere mine aktiviteter slik at jeg kjenner at jeg lever mine dager og trives. Balansen skaper harmoni og trivsel, og det er der man lever sitt liv.

Dårlig samvittighet betyr størninger i balansen. Da må man gjøre en liten vurdering. Er det andre som forventer for mye av meg, er det annet som ikke skal ha all den tiden det får av meg, eller skal jeg rett og slett skru ned mine egne eller andres forventninger på meg selv i forhold til denne aktiviteten som gir meg dårlig samvittighet?

La oss søke balansen der vi nyter av harmonien i hverdagen. Da lever vi i sannheten - i følge Aristoteles.

Trångtä (der vi bor) fra min iphone

2009-04-23T00:15:00.000-07:00

I just love the spring.

Tenk at den kan bli så vakker gjennom noe så enkelt som linsen til min iphone.

Svenske kongen i Baku

2009-04-21T02:50:00.000-07:00

Da jeg og en azerbaijaner gikk i gamlebyen i Baku, vinket noen hyggelige damer oss inn i deres lille teppemakeri. Der viste de oss hvordan de vever tepper med stor hastighet og vante fingre. Og tror du ikke at to av teppene de holdt på med var ett av Carl Gustav, svenskekongen, og et annet av hans kone, Sylvia. Det er en som har bestilt det til dem for å gi kongeparet det i gave. Så sorry Carl, jeg vet hva som er i pakken fra Baku :-)

Azerbaijan

2009-04-21T02:42:00.000-07:00

Det lille landet bærer preg av at oljerikdommer flyter inn i samfunnet - ihvertfall inn i en del av medborgerners lommer. Det bygges fine hus, og så mange dyre biler har jeg ikke sett i noe annet land. Flere Infinity, store Mercedes suv-er osv. Litt merkelig siden folket i seg er ganske fattige. Lærere og leger har ofte mindre enn 200 USD i måneden.

Korrupsjonen florerer også.

Ja ja. Det var ihvertfall veldig morsomt å besøke Baku. Menigheten til Livets Ord er imponerende. Myndighetene driver en skitten kamp mot dem, og forsøker ta bygg fra dem. De har fått likvidert helt lovlige dokumenter på bygg som har blitt tatt fra dem. Men de har ikke gitt opp og den rettslige kampen fortsetter. Det er overvekt av muslimer i landet, og relgionsfriheten som er stadfestet i konstituasjonen, fungerer mest som fin skrift på pariret, mer enn en beskyttelse for utøvelse av religion og tro.

Jeg reiste dit for å skrive artikler om landet og Livets Ords virksomhet. Så nå gjelder det på la kreativiteten flyte.

Baku

2009-04-14T10:42:00.001-07:00

Ja ja. Så ble det Baku i Azerbaidjan til slutt. Jeg kom meg ikke til Vladikavkaz i denne omgang. Men dette er første gang jeg reiser til dette landet. Det skal bli gøy.

For de uinvidde kan jeg opplyse at Azerbaidjan er et muslimskt land i Kaukasus. Det var tidligere en del av Sovjet og hadde på nittitallet en blodig krig med Armenia. Landet ligger ved Kaspiske havet, nord for Iran og Tyrkia, og i Baku bor det mange utlendinger som er involverte i oljeindustrien.

Jeg reiser dit på reportagereise. Kul kul!

Vår lille sjø

2009-04-06T01:05:00.000-07:00

Mørket var et aspekt ved å bo på landet som jeg ikke var forberedt på. Fra november til langt ut i februar er det i prinsipp svart utenfor vinduene.

Hvor underbart er det da ikke når våren kommer. Plutselig oppdager vi skjønnheten rundt oss. Solen varmer både natur og hjerter. Vi strekker oss tilbake mot den og tælen tiner opp innom oss.

Vårt lille paradis, den lille kolonien av hus på landet utenfor Uppsala, har vist seg inneholde en liten sjø der svanene slår seg ned for å hekke, etter sitt opphold i Afrika. Den sjøen kommer til å bli der i noen uker inn på våren. I vinter gikk vi på skøyter der. Nå nyter vi av dens skjønnhet og fugleliv.

God jente i Kolkata

2009-04-03T05:18:00.000-07:00

Harmoni

2009-04-03T05:01:00.000-07:00

I en presset finanskritsk verden kan dette bilde minne om noe annet. Jeg tok det utenfor Dushanbe i Tadjikistan for et år siden. Jeg synes det utrstråler en herlig harmoni.

Finanskrisens dilemma

2009-04-03T00:01:00.000-07:00

Finansministeren i Sverige, Anders Borg, har skåret mange politiske poeng på finanskrisen. Han fremstår som en sanset og ansvarsfull leder som inngir tillit. Det har hele den borgerlige regjeringen skåret på.

Denne uken har Anders vært ute i media og svartmalet virkeligheten. Han forventer seg en halv million arbeidsløse i Sverige, hele 12 % i tiden fremover. Det er dramatiske tall. Hver åttende arbeider skal i følge ham stå uten jobb om noen måneder.

Det er vanskelig å orientere seg i denne virkeligheten. Finanskrisen har stoppet opp konsumsjonen. Mennesker blir usikre på om de kan bruke penger eller ikke. Dette trykker spiralen videre nedover, og skaper ytterligere problem for bedrifter. Krisen er i stor grad psykologisk.

Så hvordan skal man selv tenke? At jeg fortsatt gjør mine private investeringer, kan ikke ha stor effekt på krisen som sådant. Men derimot kan tilbakeholdenhet posisjonere meg bedre om jeg selv skulle bli direkte berørt av krisen i fremtiden.

Tilbakeholdenhet kan være bedre for meg selv, mens fortsatt forbruk er hva som kreves for at hjulene skal rulle videre i verdensøkonomien.

Relasjoner

2009-04-01T00:12:00.000-07:00

I dag leste jeg en venns nyopprettede blogg. Der skrev han om relasjoner, og Bill Hybels bok som oppmaner oss til å gå dypere i vennskapet med mennesker rundt oss.

Jeg tror dette er viktig. Livet har sine svingninger, og i blant går man på flate batterier. Da har man ikke alltid ressursene til å mobilisere de gode og positive tankene. Negativiteten banker på døren og man blir ikke bare sliten av omstendighetene rundt seg, man kommer inn i en negativ spiral der mismodet kan dra en dypere ned.

Da behøver man venner. Mennesker som kan hjelpe til å navigere og ta de rette beslutningene, mennesker man kan ventilere sammen med og få hjelp til å korrigere kursen med.

Jeg leste denne uken en artikkel om at menn blir dårligere og dårligere på å etablere intime relasjoner. Kun 25 % av mennene i undersøkelsen refert til i artikkelen, sa de hadde en god venn.

Intimitet og venner man kan være åpen med, tror jeg er helt avgjørende for personlig helse. Da er dette noe å tenke over.

Hvem driver drevet

2009-03-29T23:42:00.000-07:00

Et drev er et ubehagelig fenomen. Media tar tak en situasjon allmenheten reagerer på og identifiserer et menneske bak historien som blir syndebukk. Så er det i gang. Da gjelder det å grave så mye som mulig. Konkurransen om å komme med det siste nye, det mest oppsiktsvekkende og avstøtende er stor, og tiden liten. Personen i ilden blir demonisert og frosset ut.

Nå er det Wanja i LO som er skyteskiven. Indignasjonen mot bonuser er i tiden og nå har man også identifisert en syndebukk. Jeg reagerer selv på at hun som LO-leder har vært så inn i granskogen bortkoblet fra prosessene i styrerommet. Hun sitter i 25 styrer, og bare for rollen i AMF har hun fått 70 000 i året. Så man kan få følelsen av at hun har spist av samme kake som vi anklager grådige direktører for å forsyne seg av.

Men hun har ikke vært i dette styret alene. For det første er det styreleder som er ansvarlig for det som har skjedd. Og han virker være veldig tyst i denne prosessen. Fra utsiden kan det synes som at han skjuler seg bak kryssilden mot Wanja. Han burde stå der og ta ansvar for det de i fellesskap har gjort. Og hvor er anklagelsene mot resten av styret?

Nå tar ikke dette bort ansvaret til Wanja. Hun er LO-leder og det gjør situasjonen alvorlig. Men drevet demoniserer den på en måte som ikke alltid reflekterer virkeligheten. I Norge var det verste eksempelet da media fikk snusen i at helseminister Tore Tønne hadde lånt penger av en kjent finansmann (og ofte utsatt for deminisering og drev selv) for å klare sin personlige økonomi med redusert inntekt som minister.

Drevet satte i gang, og Tønnes motiver ble så til de grader plukket fra hverandre, hans handlinger så støtende i medias lys og behandlingen så utenfor fornuftige dimensjoner at Tønne ikke orket mer. Han skjøt seg selv.

Hvem driver drevet? Hvem avgjør at nok er nok, at nå er det ikke lenger informasjonens interesse som styrer, men jaget i seg?

Hvorfor lytter dere ikke til meg?

2009-03-26T04:47:00.000-07:00

Det er ikke hva Ulf sier, men både bildet her og situasjonen rundt enhet kunne illustreres slik, etter min mening.

I bloggosfæren er det mye snurr rundt dette med enhet. Og det sporer av på snakket om katolske kirken og at Ulf driver en hemmelig agenda for å føre kristenheten inn under paven. At Ulf dementerer dette virker ikke ha noen betydning. De møtene han har hatt i Rom motbeviser dette, mener kritikerne.

Jeg synes det er trist at atmosfæren på noen få blogger har blitt som den har blitt. Det hører ikke hjemme blant kristne å skrive om hverandre på den måten det gjøres her. Man må behandle hverandre med respekt og som søsken. Ulfs personlighet, hans egenskaper som leder og hans motiver for enhet trekkes ned på et lavt nivå. Dette synes jeg er trist og unødvendig.

Ulf har samtaler med mange kristne og ledere fra ulike miljøer. Hans agenda er ikke å tilnærme seg et visst miljø organisatoriskt. Det har han sagt gang på gang. Det er relasjoner og hjerte til hjerte, søsken finner hverandre i Herren og gleder seg over å kunne prate teologi og Jesus med en felles respekt for at de alle er søsken. Dette er sundt og fruktbart.

Mange bloggere lurer på hvorfor ikke Ulf svarer på spørsmål og kommentarer i bloggverdenen. Det gjør han, selv om han kanskje ikke beærer disse kritikere med en kommentar rett på bloggen. Men om man hadde giddet lese det han skriver i MM, preker på søndager og skriver på egen blogg, så vil man få veldig mye informasjon om hvor han står.

Ulf sitt budskap har ikke endret seg når det gjelder tro og gjennombrudd. Jeg skriver mye for Livets Ord, og har hatt en god del samtaler med ham om disse tingene. Og hele tiden kommer han tilbake til at vi må være tydelige med hva vi er. Tro, misjon, gjennombrudd og det overnaturlige er vårt bidrag til kristenheten, det er vårt åndelige DNA på Livets Ord, det har det alltid vært, og det fortsetter det å være. Alle prekener som vi legger ut på livetsord.tv bærer preg av dette. Så hvorfor skal man tro noe annet? Da må man tro at vi lurer og driver skjulte agendaer, hvilke gjør det hele patetiskt.

En del av mistroen til Ulf virker springe ut fra en oppfatning om en overdominerende leder som er tøff og kontrollerende overfor sine medarbeidere. Dette er også noe jeg ikke kjenner igjen. Det finnes mye kjærlighet i vårt miljø, og personlig opplever jeg ham som en av de sterkeste eksponentene for det. Han er mild, omsorgsfull, med mye glede og tilgivenhet for oss som er rundt. At han har hatt situasjoner med medarbeidere opp igjennom årene er vel naturlig. Det har alle. Men å kalle ham for kontrollerende og manipulerende stemmer ikke overhode.

Ulf sier at Gud har sagt til ham at enhet er viktig for vekkelse og gjennombrudd for evangeliet i vårt land. Derfor er det motstand på det, men også derfor burde vi lytte til det. Enhet er en ingrediens som behøvs for at Jesus skal nå ut til vårt sekulære samfunn. La oss omfavne det, og ikke attakere det.

Vladikavkaz here I come

2009-03-25T00:37:00.000-07:00

Ja, nå ser det ut til å være klart. Neste uke reiser jeg til Nordossetias hovedstad Vladikavkaz. Jeg var der i 1997 den gang Russland var i full krig med Tjetjenia (naborepublikk). Vladikavkaz er fortsatt et hotspot. Nylig reiste russiske tropper igjennom området inn i Sydossietia og Giorgia, til krigen i Giorgia. Og for noen år siden trakk hele verdens oppmerksomhet seg til tragedien på barneskolen i Beslan nord for Vladikavkaz.

Nå skal jeg reise for å treffe misjonærer og se på det arbeid som har vokst frem i nordlige Kaukasus etter at vi startet misjon der fra Moskva på nittitallet. Arbeidet har vokst til å bli mer enn femti menigheter og 70 heltidsarbeidere. Det skal bli så morsomt å treffe dem igjen.

Kaukasuserne er et morsomt folkeslag, stolte så det oser, elsker fellesskap og lager god mat. Naturen er vidunderlig og jeg tror at i april rekker det grønne springe ut slik at jeg får gode bilder. Kul!

Kona på tur

2009-03-24T01:11:00.000-07:00

Ja, ikke på fjellet, som bildet skulle tilsi. Hun er faktisk i India. Der holder hun kurs for indiske lærere om konsekvensen av seksuelle overgrep for barn. I følge en undersøkelse i Chennai, har 42 % av barna i India blitt utnyttet seksuelt, og det er noe de ikke legger stor vekt ved der nede. Så det er på sin plass med et slikt kurs.

Kari hadde første kvelden i Kolkata i går. Hun var litt spent, men i følge det sms jeg fikk på kvelden hadde det gått veldig bra. De var åpne og takknemlige.

Hun er flink dama mi.

Nå sitter jeg selv og skal forsøke planlegge neste nummer av magasinet vi gir ut på Livets Ord. Jeg ønsker meg en reportasjetur til Nordossetia, Vladikavkaz. Det har vært litt strul med kommunikasjonen med dem der nede, men jeg håper jeg får det til. Jeg har ikke vært der siden -96. Og området har vært en hotspot siden den gang.

Tragedie i Murmansk

2009-03-19T05:17:00.000-07:00

Det ble en sjokkerende nyhet. I oktober fikk min venn og hans kone beskjed om at hun hadde kreft, og at det var for sent å gjøre noe. To månedere etterpå kjørte han og kona hjem fra Gudstjeneste. I bilen fikk hun pusteproblemer og døde i hans armer. Hun var 35 år og etterlot seg sin mann med tre barn i alderen 5-16 år.

Min venn har det naturlig nok tøft nå. Det er ikke lett å skulle ta hånd om barna og hjelpe dem i denne traumatiske situasjonen, samtidig som han selv skal kunne sørge og også ta hånd om sitt arbeid og den vanlige forsørgingen.

Men det er merkelig hvordan slike situasjoner mobiliserer godt både i de som opplever det på kroppen og menneskene rundt ham. De har ingen familie som kan stille opp, men vennene fra menigheten rundt dem gjør det.

Min venn hadde aldri trodd at dette skulle kunne skje ham. De levde gode liv, og barna hadde blitt så store at kona nå hadde kunnet begynne å jobbe igjen og hadde åpnet egen butikk.

Det tok brått slutt. Han sier de fikk tid til å snakke sammen de to siste månedene de hadde sammen. Jeg regner med at det føltes viktig.

Møtet med slike tragedier får en unektelig til å tenke litt. Alt er liksom ikke gitt.

Livets nødvendigheter

2009-03-18T01:09:00.000-07:00

Hva behøver man for å leve? Et teppe, en pute, en genser, et par olabukser og et par sandaler som han gjemmer under hodet. Og så en ledig plass på fortauet i Kolkata der man kan slå seg ned for natten. Er det alt?

Hva er lykke? Ting eller relasjoner? Hva gjør meg lykkelig? En god varm samtale med en venn, en fin ting eller en god film?

Jeg er ikke asket. Jeg tror jorden er til for å nytes. Vi har hus på landet, og nå som våren ENDELIG!!!!!! viser sitt varme ansikt, så må jeg ut og nyte av naturen. Det er helt underbart å komme ut og kjenne lyset treffe øynene og høre fuglekvitteret fra trærne.

Huset var dyrt, men det gir meg masse glede.

Så svaret må være at livet og skapelsen er til for å nytes og deles. Da gir det hele mening. Da kan man nyte av tingen og relasjonen.

Grattis Felicia

2009-03-17T09:11:00.000-07:00

Kollega Felicia Svoren har blitt sjefsredaktør på Världen i Dag. Så morsomt. Jeg kjenner henne som en frisk og dyktig journalist. Hun har gjort en del frilansing for mine prosjekter også, og det har alltid vært veldig bra.

Grattis grattis

Kulinariskt håp

2009-03-13T09:32:00.001-07:00

Jeg har fått håp. Jeg tilhører nemlig ikke den kategori menn som drar på seg forkledet søndag ettermiddag og produserer mirakuløs gurmetmat på kjøkkenet. Men flere av mine venner gjør det, og jeg kjenner liksom at jeg må inn i det på en eller annen måte. Ihvertfall klare å lage norske kjøttkaker.

Og da kom løsningen som en web-side: http://www.aperitif.no/ Den har et pedagogisk nivå som en søndagsskole og tilrettelagt på en måte som gjør at far både kan og vil. Så nå må jeg kunne få til noe.

Hvorfor ikke helt enkelt få en video på hvordan lage dem - kjøttbollene altså:

http://www.aperitif.no/index.db2?dosok=1¬new=1&start=0&result=1&vistype=3&match=kjøttkaker&kokebok=ja&oppskriften=111716&artikkel=&bartender=&kokebok=ja&pollisten=#videokjokken

Mildere og sundere toner

2009-03-12T03:25:00.000-07:00

På den økonomiske verdenskonferansen i Davos har Putin skapt et håp om litt endrede internasjonale relasjoner. Det kan være at finanskrisen har markert at gutta i Moskva ikke er like lite sårbare som de trodde. De er helt avhengig av fungerende globale relasjoner og handel som de fleste andre. Så lenge pengene strømmet inn på deres kontoer fra høye oljepriser, var de også ganske eplekjekke i retorikken. Nå kan man håpe at dette er endret.

Et par av uttalelsene hans:
"We are against spending more money on military efforts," Putin said. "We have to make international relations less dangerous.”

Putin also pleaded with business leaders at the forum, who dumped Russian stocks after Moscow’s war with Georgia last summer, to come back.

"We will keep up the policy of openness to foreign investment," Putin said. “Regardless of their political or economic system, all nations have found themselves in the same boat.”

Med mildere toner kan man faktisk også lytte til hva karen har å si. Jeg stoppet opp på gymmet/helsestudioet og kom en halv time for sent til jobben på grunn av fornuften i hans konklusjoner rundt finanskrisen. (Så det på TV-skjermen der).
Noen av punktene hans var at urealistisk verdisetting av aksjer og finansielle papirer, hemningsløse holdninger og profittjakt på Wall Street, overdimensjonerte underskudd på visse statsbudjsett (les USA) og fullstendig brist på innsyn i den finansielle verden fra myndigheter side, skapte utgangspunket for hvor vi har havnet. Det måtte rakne, sier han, og nå må vi sette en strek over det, og lære.

Han adresserte også mellom linjene sårbarheten i at hele verden bruker den amerikanske dollaren som sin viktigste valutareserv, når amerikanerne har vært så ansvarsløse i forvaltningen av den posisjonen de har som verdens ledende økononomi. Det gjør alle sårbare - som Putin sa, vi sitter alle i samme båt. Han etterlyste andre valutaer for å endre på dette.

Inget nytt kanskje. Men det er veldig hyggelig å oppdage at man kan lytte til det karen har å si. Kalde kriger blir så meningsløse når hele verden har knelet økonomisk.

Hockeypoden

2009-03-11T02:08:00.000-07:00

Ja, siden jeg nevner ham. Dette er målvakten vår. Han har nå avsluttet sin tredje sesong som hockyspiller. Den første tapte de alle matcher, sånn 15-0, 11-0 og lignende. Forrige sesong ble det også bare tap, men i langt mindre valører. Denne sesongen har de vunnet de fleste matchene. Kult!

Kimmi er dyktig i mål. Så dyktig at vi til sommeren sender ham på hockeyleir i Brynäs (Gävle) der han skal trenes av NHL-proffer og andre.

Jeg har blitt hockeypappa. Det er et eget folk her i Sverige - og i Canada. Som Sarah Palin. Jeg skjønner hva hun mente med det. Livet blir veldig mye hockey. Og så er det veldig mye jobb, veldig mye resten av familien, veldig mye menighet. Hmm, hvordan får man det til å gå i hop?

Hockey?

2009-03-11T01:33:00.000-07:00

Det var trist. Almtuna er jo egentlig litt sånn fienden for oss som har våre barn i laget Uppsala Hockey. Men så lenge vårt A-lag kjemper om å komme inn i div 1 og Almtuna har skapt hakeslepp hos oss alle og hevdet seg i toppen av Allsvenskan, så har det vært umulig å ikke få et varmt hjerte for dem også. Og nå var de så nære til å bli med i kvalserien for Eliteserien.

Men i går kveld sprakk den drømmen. De tapte den siste og avgjørende matchen mot Växsjö. Men likevel, innsatsen var til å ta av seg hatten av.

I kveld spiller foreldre, A-lag og ungene sammen i en stor mølje som avlsutning på en knall sesong for Uppsala Hockey 98-er. Jeg skulle også vært med, men tør ikke. Jeg vet, det er feigt. Men sist gang jeg spilte mot smårollingene ramlet jeg så lang jeg var på isen og hadde vondt i hoften en uke etterpå. Og nå skal alle ut, A-lagsspillere, brutale veteraner og småttingene. Det låter for farlig for meg.

Og så på fredag skal den som vant poengligaen i laget til Kimmi få sin pris. Det står mellom to av guttene; Kimmi og Anton. Og jeg vet hvem som vinner. Mer om det på bloggen senere.

Cool guy!

2009-03-10T06:09:00.000-07:00

Han bare hang der så elegant. På et piggtrådgjerde ute på landsbygden blant santalene. Fin fyr!

Apejakt

2009-03-10T06:07:00.000-07:00

Jeg kom inn i huset der vi bodde under reportagereisen blant santalene nord-øst i India. Og fruen i huset stod med gevær i hånden.
- Hva skal du, spurte jeg.
- Skyte en ape, sa hun.
For hinduer er apene hellige, men for kristne en plage. De stjeler og spiser fra hagene deres.
Jeg spurte om å få skyte apen. Men da vi kom ut var den borte. Skikkelig kjedelig!

Ventende på hva

2009-03-06T08:08:00.000-08:00

Sittende langs med en trafikkert vei i Delhi ventende.... på hva? Indierne har tid, og verdsetter annet enn vi. Hva som kjennes håpløst og problematisk ekan være for dem uinteressant å dvele ved, mens saker som vi ikke gir oss selv tid til, er viktige for dem. Som å sitte ved en elv midt på dagen og bare kikke...

Vakker som en prinsesse med feiekost

2009-03-06T08:04:00.000-08:00

Hun feier gatene i sentrum av Delhi. Verdig i vakre klær, tilhørende de fattigste, men har likevel jobb. Kontrastenes land.

Bilde fra Dapha, Calcutta

2009-03-06T07:59:00.000-08:00

Farger, vakre smil og fattigdom. Bildet er fra en gåtur igjennom Dapha i Calcutta. Liker det godt. Fargene, smilet bakom de blå stengslene, murveggen. Kan illustrere India, de er fanget inne i sin fargerrike virkelighet, men glade likevel.

Hvorfor gjøre seg selv til idiot

2009-03-06T00:59:00.000-08:00

Den svenske trosbevegelsens predikantorganisasjon har tatt et standpunkt mot alkohol.

Nå venter jeg på et initiativ der ungdommer i disse menigheter også organiserer et standpunkt mot alkohol.

385 000 barn i Sverige lever med minst en forelder som har et unormalt forhold til alkohol (misbruk). I boken "Flodhästen i vardagsrummet" skriver psykolog Tommy Hellsten om hvor alvorlige konsekvenser dette får for barna. Det er direkte grusomt.

Dette er uttalelsen fra TRPO. Man kan bare si AMEN!

Vi ser idag hur alkoholkonsumtionen ökar dramatiskt. Alkoholförsäljningen är högre än på 50 år och alkoholkonsumtionen har ökat med 30 procent de senaste 10 åren. Enligt Folkhälsoinstitutet lever cirka 385 000 barn med (minst) en förälder med ”riskabel alkoholkonsumtion”. Det är var femte barn. Mellan 5000-7000 människor dör varje år i Sverige på grund av skador eller sjukdomar som är relaterade till alkohol. Den totala samhällskostnaden för alkoholen beräknas till cirka 111 miljarder kr per år. Av dessa är 20 miljarder direkta vårdkostnader.

Vi ser också en oroande tendens att det sker en förvånansvärt snabb liberalisering av synen på alkohol inom kristna sammanhang där detta för bara några år sedan var otänkbart. I denna situation vill vi som pastorer och predikanter som företräder Trosrörelsens församlingar i Sverige uttala vårt starka stöd till en helnykter livsstil. Våra kyrkor bör vara alkoholfria zoner, där det är en självklarhet att nykterhet råder.

Som undertecknare av detta uttalande har vi valt att leva nyktert och att avstå från alkohol samt att aktivt arbeta för att våra kyrkor ska bli alkoholfria miljöer.

Alle for en, en for alle

2009-03-04T00:11:00.000-08:00

Ja, slik skulle det jo egentlig være. Men ikke alltid. Fagforeningen til industriareiderne i Sverige, Metall, har inngått avtale med sine arbeidsgivere om å godta redusert lønn og arbeidstid for sine medlemmer. Dette for å kunne bidra til å forsøke bevare jobbene og unngå konkurser.

Men i dag melder Svenska Dagbladet at direktørene ikke har planer om å gjøre det samme. Det finnes ikke eksempler på at VD-ene for de samme konsernene tenker senke sin lønn, men det finnes flere eksempler på det motsatte, høyere lønninger.

Man kan i blant spørre seg om virkelighetskontakten til en del mennesker. Om du sitter på en årslønn på over 10 millioner og har formuer andre bare kan drømme om. Så kan du ikke innse symboleffekten av å redusere lønnen din i solidaritet med personen på gulvet i bedriften, som har under 300 000 i årslønn, store lån på hus og bil, og i fare for å ikke klare det personlige budsjettet om krisen skulle ramme.

For direktøren som sitter godt i det, er det ikke mer enn en symbolhandling. Man klarer seg godt på 5 miller for en periode, om man har hatt ti i flere år.

Kari på vei til Kalkutta

2009-03-03T00:19:00.000-08:00

Nå må jeg begynne skrive Kolkata. Det er hva indierne selv kaller byen. "Gledens by" kaller de den også.

Snart reiser Kari, kona mi, ned dit for å undervise indiske lærere om konsekvensen av seksuelle overgrep mot barn. Det er veldig vanlig i dette samfunnet, selv at lærere forgriper seg mot sine elever. Og få synes det er noe problem.

Det er en flink kone jeg har.

Hva med skolegang

2009-03-03T00:16:00.000-08:00

100 millioner indiske barn går ikke i skole fordi de ikke har penger til skoleuniformer eller skolematriell. For familiene i slummen er barna en del av forsørgingsgrunnlaget.

Bildet her er også fra Dhapa, Kalkuttas slum. Noen hundre meter fra denne plassen hvor jeg tok bildet, driver Indienchildren (Livets Ord utviklingsfond for barn i India) en skole med 54 barn fra dette området. Unger som skulle ha en veldig usikker tilværelse uten denne skolen.

Barna fra slummen

2009-03-03T00:10:00.000-08:00

Dette bildet er fra Dhapa, et slumområdet i Kalkutta. jeg gikk igjennom bydelen med kamera på skulderen og tok hundrevis av bilder. Tre saker slo meg på denne turen: fattigdommen, de fantastiske fargene og de glade varme ansiktene. For en materialistisk nordmann hører ikke dette i hop.

Amir og Marju i Tartu

2009-03-01T23:41:00.000-08:00

I helgen var Kari og jeg i Tartu, Estland. Jeg hadde møter i Livets Ord-menigheten der. Da møtte vi våre kjære venner Amir og Marju. Amir kjenner vi fra tiden i Tadjikistan. Han er en av de ungdodmmene som var trofaste med i meingheten i Khudjand den gangen. Vi feiret nyttår 96/97 i hans leilighet der vi satt på gulvet og spiste plov. Senere var han sammen med oss da kulene og granatene fløy over hodet på oss, da krigen brøt ut i vår by og vi måtte flykte til Sverige. Nå er han gift med Marju fra Estland og tjener trofast i menigheten der. Vi hadde en knall dag sammen på byen der de bad oss på restaurant og kjøpte gave til våre barn.

De som lite har, er ofte de som mye gir.

Forøvrig var det også litt spesielt å se hvordan Estland har blitt preget av finanskrisen. Det må nesten kunne beskrives som kollaps. Langt mer dramatiskt enn i våre skandinaviske land.

Lovets dal

2009-02-26T23:31:00.000-08:00

I middelalderen gikk pilgrimene fra Uppsala til Trondheim for å besøke Nidarosdomen og gå på messe. Det var inntil at Uppsala fikk sin egen domkirke (se tidligere blogg) på 1200-tallet. Da de hadde kommet over fjellene i Härjedalen til Lovets dal, eller Lofsdalen, priste de Gud for at det hadde gått bra så langt på reisen.

Fortsatt er Lofsdalen en pilgrimsplass, ikke for å søke Gud i Trondheim, men for å søke ro og avkobling i snø og fjell. Dette har også vi gjort fire år på rad.

Her står min eldste sønn Jon Ariel på toppen av Hovvärken, det høyeste fjellet, og skal ut for den svarte bakken, Renna. En skikkelig knall gutt!

Min kompis fra Sibir

2009-02-26T08:13:00.000-08:00

Jeg må vise et bilde av min gode venn Aleksey også. For 17 år siden kom han gående i en gågate i Irkutsk Sibir. Det ble begynnelsen på hans nye liv, og begynnelsen på vårt vennskap. Vi hadde et torgmøte hvor han ble frelst. Nå er han en av lederne i Livets Ord Moskva. En skikkelig knall fyr.

Banditter i Moskva

2009-02-26T08:10:00.000-08:00

Sist gang jeg var i Moskva (januar) møtte jeg disse to røverne. Aleksey og Andrey møtte hverandre i fengselet. Andrey til høyre satt inne for tredje gang, Aleksey for første. Han hadde kun en dom på 25 dager. Jeg møtte dem sist jeg var inne i Moskva i januar. De var noen ordentlige røvere begge to. Andrey tilhørte den beryktede St.Petersburgh-mafiaen på begynnelsen av nittitallet. Jeg var der på den tiden, og de skinnjakkekledde gutta i Mercedes 600 med skinnvesker fulle av dollar syntes overalt. De regjerte gatene fullstendig. Nå er det laget film om den gjengen, og de fleste av dem sitter enten inne eller er døde. Putin var i St.Petersburgh på den tiden og en av borgermesterens nærmeste. Mange vil ha det til at de levde godt av kriminaliteten da.

Aleksey levde av torpedovirksomhet og har knust mange kneskåler og kappet mange fingertupper i sin tid.

Men nå er de begge frelste og lever helt andre liv. Skikkelig morsomt å møte dem. Skrev artikkel om dem i MM som kom ut i februar.